Tilbake

Statlige føringer

Det finnes en rekke lover, forskrifter og nasjonale retningslinjer som regulerer og legger føringer for hvordan kommunen skal organisere sine tjenester til barn og unge.

Statsforvalteren er statens representant i fylket og har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen. Statsforvalteren er dessuten et viktig bindeledd mellom kommunene og sentrale myndigheter.

Les mer om Statsforvalteren i Møre og Romsdal her

Lovverk

  • Barnelova er en lov om barn og foreldre, blant annet om hvem som regnes som foreldrene til et barn, foreldreansvaret, samværsrett og om barns rettigheter.
  • Helse- og omsorgstjenesteloven er en pliktlov som pålegger kommunene å tilby innbyggerne bestemte helse- og omsorgstjenester. Loven har som formål å gi sikre gode tjenester til kommunens innbyggere. I tillegg til å pålegge kommunene å tilby bestemte tjenester, stiller loven krav om blant annet tjenestenes forsvarlighet og kvalitet, undervisning av helsepersonell og plikt til å samarbeide med regionale helseforetak.
  • Forvaltningsloven inneholder  blant annet bestemmelser om saksbehandling og saksbehandlingstid, om forvaltningens veiledningsplikt, om møter, om forvaltningens plikt til å skrive ned opplysninger og om å bruke fullmektig eller advokat. Forvaltningsloven har bestemmelser om taushetsplikt og hvordan saker skal forberedes når forvaltningen skal treffe enkeltvedtak eller vedta forskrifter.
  • Pasient- og brukerrettighetsloven har som formål å sikre pasienter og brukere like tilgang på helse- og omsorgstjenester med god kvalitet. Loven handler om blant annet rett til helse- og omsorgstjenester, transport, informasjon og innsyn.
  • Folkehelseloven  skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og som utjevner sosiale helseforskjeller. Loven er tydelig på at alle sektorer, ikke bare i helsesektoren, har et ansvar for folkehelsearbeidet. Loven gjelder for både kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter. Loven setter krav til politisk forankring av folkehelsearbeidet og til en langsiktig, systematisk innsats forankret gjennom mål, strategier og tiltak.
  • Helsepersonelloven beskriver blant annet hvordan helsepersonell uten hinder av taushetsplikt, og på eget initiativ, umiddelbart skal melde fra til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt. Når det er grunn til å tro at et barn har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling, eller at et barn med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring. Når et barn viser alvorlige atferdsvansker i form av alvorlig eller gjentatt kriminalitet, misbruk av rusmidler eller en annen form for utpreget normløs atferd. Når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel. Helsepersonell er også pliktig, på eget tiltak, å gi opplysninger til den kommunale helse- og omsorgstjenesten når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade.
  • Straffeloven beskriver blant annet hvilke former for vold og overgrep vi har en lovpålagt plikt til å søke å avverge at skjer. Plikten utløses i det du får kunnskap om at handlingen vil skje, eller tror at det er mest sannsynlig at handlingen vil skje.
  • Barnevernloven  har som formål å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Loven skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse. Loven skal bidra til at barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår.  Barnevernet skal først og fremst være en hjelpetjeneste, men loven åpner for inngripende tvangstiltak i familiesfæren når det er nødvendig for å sikre gode og trygge oppvekstvilkår.
  • Opplæringslova er en norsk lov for den offentlige grunnskolen og videregående skolen, samt for lærebedrifter og voksne over opplæringsalder som ikke har fullført grunnskolen.  Loven omfatter også private grunnskoler som ikke er godkjent etter privatskoleloven og hjemmeundervisning.
  • Barnehageloven er en lov som regulerer barnehagens virksomhet. Barnehagesektoren styres av denne loven med forskrifter. Barnehageloven er retningsgivende for den daglige driften av barnehagen, og for den pedagogiske tilretteleggingen av barns hverdag.
  • Sosialtjenesteloven sitt formål er å bidra til sosial og økonomisk trygghet, at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal bidra til at barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.
  • Familievernkontorloven beskriver, blant annet, hvordan familievernet er en spesialtjeneste som har familierelaterte problemer som sitt fagfelt. Familievernkontorene skal gi et tilbud om behandling og rådgivning der det foreligger vansker, konflikter eller kriser i familien. Familievernkontorene skal foreta mekling etter lov om ekteskap § 26 og barneloven § 51. Familievernkontorene skal bistå der retten oppnevner en ansatt fra familievernet etter barnelova § 65 a.
  • Krisesenterloven sitt formål er å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner.
  • NAV – loven har som formål å legge til rette for en effektiv arbeids- og velferdsforvaltning, tilpasset den enkeltes og arbeidslivets behov. dette skal være basert på en helhetlig og samordnet anvendelse av arbeidsmarkedsloven, folketrygdloven, lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen og andre lover som forvaltes av arbeids- og velferdsforvaltningen.
  • Psykisk helsevernloven  har som formål å sikre at etablering og gjennomføring av psykisk helsevern skjer på en forsvarlig måte og i samsvar med menneskerettighetene og grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Det er et formål med reglene å forebygge og begrense bruk av tvang.
  • Spesialisthelsetjenesteloven  beskriver blant annet hvordan de regionale helseforetakene skal sørge for at det inngås samarbeidsavtaler som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven § 6-1.
  • Plan- og bygningsloven § 5-1  skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene.
    Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte.
  • Politiloven  formålet med loven er at staten skal sørge for en polititjeneste som samfunnet har behov for. Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig.
  • Integreringsloven  har som formål at innvandrere tidlig integreres i det norske samfunnet og blir økonomisk selvstendige. Loven skal bidra til at innvandrere får gode norskkunnskaper, kunnskap om norsk samfunnsliv, formelle kvalifikasjoner og en varig tilknytning til arbeidslivet.

Forskrifter

En forskrift er en rettslig bindende regulering som må ha hjemmel i lov.

Veiledere

Veiledere omtaler og beskriver et fagområde på et generelt og overordet nivå, mer generelt enn en retningslinje. En veileder kan inneholde en eller flere retningslinjer for håndtering av spesifikk problematikk innen et fagområde.

Rundskriv

Rundskriv er orienteringer fra departementet til berørte parter om tolkninger av lover og forskrifter.

Nasjonalfaglige retningslinjer

Nasjonale faglige retningslinjer blir gitt på områder med behov for nasjonal normering. Dette er gjerne på problemstillinger der det er stor faglig uenighet og/eller stor variasjon i praksis.

Nasjonale forløp

Nasjonale pasientforløp / pakkeforløp er normerende pasientforløp som beskriver organisering av utredning, behandling og oppfølging, kommunikasjon med pasient og pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider. De skal bygge på nasjonale faglige retningslinjer eller nasjonale faglige råd der det finnes, alternativt på best tilgjengelig kunnskap og faglig konsensus.