Enheter og tjenester hvor ansatte møter barn, ungdom, unge voksne og gravide eller voksne med barn som pårørende, skal ha dokumenterte rutiner for hvordan de ansatte kan handle på bakgrunn av en bekymring.
Dette skal være kjent for:
| Barnehager | Helsestasjon |
| Skoler | Skolehelsetjenesten |
| SFO | PP-tjenesten |
| Kulturskolen | Barneverntjenesten |
| Ungdomsklubben | Helse og mestring |
| Enhet for integrering | Helse og rehabilitering |
| Hjemmetjenesten | NAV |
| Tiltak for funksjonshemmede | Politi |
BTI- veileder
BTI står for Bedre tverrfaglig innsats.
Hustadvika sin BTI -veileder bygger på BTI – modellen og beskriver hvordan ansatte kan handle på sin bekymring for barn og unge. Handlingsveilederen kan også hjelpe med å sortere og konkretisere tanker du har rundt bekymringen du kjenner på.
Lenke til BTI- veileder i Hustadvika kommune
Bedre Tverrfaglig Innsats, BTI-modellen, er en samhandlingsmodell som beskriver den sammenhengende innsatsen i og mellom tjenester rettet mot gravide, barn, unge og familier som det er knyttet en bekymring til. BTI-modellen skal bidra til tidlig innsats, samordnede tjenester og foreldreinvolvering. BTI-modellen beskriver arbeidsprosesser og samhandling mellom tjenestene, og viser veien fra bekymring til handling.
Samtykke til samhandling
Taushetsplikten og unntak fra den er rettet mot den enkelte yrkesutøver, det er dermed den enkelte selv som har ansvar for å påse at ikke taushetsplikten brytes.
Det viktigste unntaket fra enhver taushetsplikt er samtykke fra den som opplysningen gjelder jf, forvaltningsloven §13a. Når opplysningen gjelder barn må det avklares hvem som har rett til å samtykke på vegne av barnet jf Barnelova§30-33 og 39, og pasientrettighetsloven §3-4.
For at et samtykke skal være gyldig må vedkommende ha fått informasjon om hvilke opplysninger som gis videre og til hvem. Vedkommende skal også ha forstått formålet med, rekkevidden av og konsekvensene av at opplysninger gis videre og gitt samtykke frivillig. Samtykket kan når som helst trekkes tilbake.
Samtykket kan være skriftlig eller muntlig, og uttrykkelig så vel som stilltiende.
Visma samspill stafettlogg
Hustadvika kommune har som målsetting å ta i bruk Visma samspill stafettlogg i løpet av 2025.
Stafettloggen er et digitalt verktøy for samarbeid mellom barn, ungdom, unge voksne, gravide, foresatte og enheter/tjenester som er involvert ved undring eller bekymring.
Stafettloggen gir oversikt over tiltak, evalueringer og involverte personer rundt barnet/ ungdommen/ den unge voksne/ den gravide. Tiltakene i en stafettlogg knyttes til områder der hen kan ha nytte av ekstra støtte i en kortere periode eller over lengre tid. Tiltak knyttet til fritid eller hjemmeforhold følges alltid opp av foresatte.
Stafettloggen utarbeides alltid i samarbeid med den det gjelder og foresatte og fungerer som møtereferat. Kun barnets/ ungdommens foreldre og de personene som foreldrene/ den unge gir tillatelse til, får lesetilgang til loggen. Det er kun de som deltar aktivt i tiltak som skal være med på møter.
Stafettloggen erstatter ikke IOP, IUP eller IP, men sikrer at de ulike aktørene blir koordinert til det beste for brukeren. Stafettloggen erstatter heller ikke fagsystemer eller dokumentasjonskravet som følge av profesjon, men loggen arkiveres og det kan vises til tiltak og evalueringer nedskrevet i stafettloggen.
Foreldre kan be om en stafettlogg dersom en tenker det er områder som krever oppmerksomhet rundt et barn/ ungdom.
Stafettloggen til et barn/ ungdom/ ung voksen/ gravid avsluttes når tiltakene har gitt effekt, og en har oppnådd en ønsket utvikling. Foreldre/ den unge kan til enhver tid velge å avslutte loggen.
Oppsummerte er formålet med stafettloggen å:
- Sikre tidlig innsats, bedre samordning av tjenester og involvering av brukerne
- Sikre at brukerstemmen kommer tydelig fram
- Forenkle og samordne vår innsats på en bedre måte
- Forebygge oppfølgingsbrudd
- Styrke det tverrfaglige samarbeidet mellom barnehage/skole/tjenester rettet mot barn, unge og foreldre/ gravide.